Barnas arbeidsmiljø

Barn og elevers arbeidsmiljø er regulert av en rekke lovverk, bl.a. Opplæringslov, Barnehagelov, Folkehelselov, samt Plan og bygningslov, Arbeidsmiljølov, Forurensningslov og Produkt- og kontrolllov for å nevne noen. En veiviser til HMS-regelverket finnes på www.regelhjelp.no.
Her gis det en oversikt over og en utdyping av bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Skoleveilederen og barnehageveilederen med forskriftstekst, veiledningstekst og god praksis.

Her følger i tillegg bestemmelsenes merknader og gode eksempler.

§ 1 Formål
§ 2 Virkeområde
§ 3 Definisjoner
§ 4 Ansvar og internkontroll
§ 5 Opplysnings- og informasjonsplikt
§ 6 Godkjenning
§ 7 Generelle krav
§ 8 Beliggenhet
§ 9 Utforming og innredning
§ 10 Aktivitet og hvile
§ 11 Måltid
§ 12 Psykososiale forhold
§ 13 Rengjøring og vedlikehold
§ 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap
§ 15 Førstehjelp
§ 16 Tilrettelegging
§ 17 Smittevern
§ 18 Røyking
§ 19 Inneklima
§ 20 Belysning
§ 21 Lydforhold
§ 22 Drikkevann
§ 23 Sanitære forhold
§ 24 Avfallshåndtering
§ 25 Tilsyn
§ 26 Virkemidler og dispensasjon
§ 27 Klage
§ 28 Straff
§ 29 Ikrafttreden

§ 1. Formål

Merknadene

Forskriftens formål er å fremme helse og trivsel m.v. for barn og elever. Man kan si at formålet med forskriften er å sikre at barn og elevers «arbeidsmiljø» ivaretas. De ansatte vil være omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser som bl.a. skal sikre de ansatte et trygt arbeidsmiljø, (jf. Nærmere arbeidsmiljølovens § 1). Om forholdet mellom disse forskrifter og arbeidsmiljølovgivningen vises til merknaden til § 6.) Med «miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2» menes miljøet både i innendørs arealer og på uteområder som ligger på virksomhetens eiendom eller i umiddelbar tilknytning til denne (ved skoleporten, inngangspartiet e.l.).

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

Husk alltid å ha formålsbestemmelsen med i vurderinger som gjøres etter bestemmelsene i forskriften.

§ 2. Virkeområde

Merknadene

Nr. 1: Alle vilkårene i forskriftene § 2 nr. I a) c) må være oppfylt for at virksomheten skal være omfattet av forskriften. Forskriftens virkeområde omfatter virksomheter som gir tilsyn og omsorg for barn under skolepliktig alder, enten disse er pedagogisk tilrettelagt eller ikke. Foruten for barnehager, herunder familiebarnehager, gjelder forskriften for bl.a. barneparker og dagmammaer såfremt virksomheten fyller vilkårene i § 2. Nr. 2 og nr. 3: Forskriften gjelder for offentlige og private skoler, også når det tilbys skolefritidsordninger. Med videregående skoler menes skoler som omfattes av lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring. Forskriften kommer ikke til anvendelse ved utplassering av elever i arbeidslivet, (jf. lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.)

§ 3. Definisjoner

§ 4. Ansvar og internkontroll

Merknadene

De fleste virksomheter som omfattes av denne forskriften vil samtidig være omfattet av forskrift av 22. mars 1991 nr. 159 om internkontroll som gjelder for helse, miljø og sikkerhetsområdet. I medhold av forskrift om internkontroll fra 1991 foreligger allerede en plikt til internkontroll og etablering av internkontrollsystem. Det anbefales at internkontrollsystemer som allerede er etablert utvides til å omfatte krav fastsatt i denne forskriften, m.a.o. at kravene i denne forskriften integreres i etablerte internkontrollsystemer.

Utarbeidelsen av systemet bør skje i samarbeid med de ansatte i virksomheten. Generelle veiledninger m.v. som er utarbeidet om internkontroll i helse, miljø og sikkerhetsarbeid, vil kunne være til hjelp i forbindelse med internkontroll på denne forskrifts område. Det kan være hensiktsmessig at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontrollsystem skjer i samarbeid med representanter for barn/elever og eventuelt foreldre/foresatte.

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

Skoler og barnehager må forholde seg til en rekke lover og forskrifter. Felles for mange av disse er at de stiller krav til internkontroll.

Kortversjonen av internkontroll: Vit hva dere skal gjøre - Gjør det - Vis at dere har gjort det

Andre ressurser

§ 5. Opplysnings- og informasjonsplikt

Merknadene

Vedrørende annet ledd: Barnehagens eier og ansatte har taushetsplikt etter bestemmelsene i lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Dersom det oppstår tvil om hvilken informasjon som er relevant etter nærværende forskrifts § 5 annet ledd, bør medisinskfaglig rådgiver i kommunen kontaktes. Om nødvendig kan den kommunale myndighet pålegge virksomhetens eier å gi informasjon til foresatte og/eller elever, jf. kommunehelsetjenesteloven § 4a-6 tredje ledd. (Med elever menes i denne sammenheng elever som har oppnåddmyndighetsalder). Opplysninger om forhold ved virksomheten som kan ha innvirkning på helsen, og som ikke omfattes av noen taushetsplikt bør i tillegg til å gjøres kjent for de foresatte, opplyses til alle elever og barn i virksomheten som antas å kunne nyttegjøre seg opplysningene.  

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 6. Godkjenning

Merknadene

Denne forskrift hjemler godkjenning av helse og hygienemessige forhold ved virksomheter som omfattes av forskriften. Godkjenning etter denne forskriften fritar ikke for godkjenning eller andre plikter fastsatt i annet regelverk.

F.eks. meldingsplikt og konsesjonsordninger etter annet regelverk vil også være aktuelle for virksomheter som omfattes av denne forskriften. Det vises til bl.a. plan og bygningslovens bestemmelser om byggetillatelse, samt barnehage og næringsmiddellovgivningens godkjenningsbestemmelser. Videre kan nevnes bestemmelser om meldingsplikt etter arbeidsmiljøloven og om meldingsplikt og godkjenning etter produktkontrolloven.

En rekke forhold vil bli omfattet av godkjenningsplikten etter nærværende forskrifter fordi de vil kunne ha innvirkning på barns og elevers helse. I prinsippet vil disse forskrifter også kunne dekke forhold som omfattes av annen lovgivning som det er nevnt eksempler på over.

Av hensyn til eiere av barnehager og skoler m.v. som er underlagt kommunalt tilsyn etter ulike regelverk, bør den kommunale myndighet samordne sine søknadsprosedyrer og sin saksbehandling, bl.a. slik at eieren ikke behøver sende separat søknad e.l. om godkjenning av helsemessige forhold. Samarbeid og samordning vil også virke tidsbesparende for myndighetene og kunne sikre at de ulike faglige spørsmål saken reiser, behandles av rett person eller organ.

At en virksomhet er godkjent, innebærer at det offentlige har samtykket i at virksomheten igangsettes. Slikt samtykke gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som forelå på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenning er ikke i seg selv et kvalitetsstempel på virksomheten.

Den kommunale avgjørelse av om godkjenning skal gis eller ikke, eventuelt på vilkår, er å anse som enkeltvedtak. For disse gjelder forvaltningslovens regler.

Godkjenning kan tilbakekalles ved bl.a. vesentlig mislighold av de vilkår som er satt i forbindelse med godkjenning, jf. alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Søknad om godkjenning skal fremlegges ved planlegging av både bygnings og driftsmessige utvidelser og endringer, med mindre virksomhetens eier kan dokumentere at utvidelsen eller endringene ikke vil kunne ha negativ innvirkning på helsen. Med endring av driftsmessige forhold forstås også endring av forholdet mellom bruksareal og antall barn eller elever. Ikke enhver detaljendring av de bygningsmessige forhold eller virksomheten omfattes av bestemmelsen. Det vises til prinsippet om at det må være forholdsmessighet mellom godkjenningspliktens omfang og de helsemessige hensyn som begrunner godkjenningsplikt. Dersom det kan være tvil om forholdet rammes av godkjenningsplikten, bør dette tas opp med den lokale helsemyndighet.

Når det gjelder familiebarnehager, må det oppgis hvilke arealer som er tenkt brukt i virksomheten. Søknad om utvidelse eller endring av virksomheter som ikke drives i private hjem, bør forelegges representanter for foresatte og/eller elever. Vesentlige synspunkter bør komme frem i søknaden.

Virksomheter som allerede er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskriften, og som har godkjenning etter tidligere regelverk forutsettes å oppfylle forskriftene krav fra ikrafttredelsen. Det antas imidlertid å ta noe tid før kravet om internkontroll kan oppfylles fullt ut. For å imøtekomme behovet for en overgangstid, og å forhindre et antall godkjenningssøknader som overstiger saksbehandlingskapasiteten i kommunene kreves det for etablerte virksomheter at ny godkjenning foreligger innen 3 år etter ikrafttredelsen av forskriften. Overgangstiden gjelder kun virksomheter som var etablert ved forskriftene ikrafttredelse. Nye virksomheter skal ha godkjenning ved oppstart.

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

Godkjenningsprosessen

Ved godkjenning av nye skoler og barnehager, samt rehabiliteringer, tilbygg/tilleggsarealer eller midlertidige lokaler anbefaler NEMFO og Helsedirektoratet at man benytter en to-trinns godkjenningsprosess.

Trinn 1: Søknad om godkjenningsmyndighetens samtykke

  • Tilsvarende samtykke fra Arbeidstilsynet, bare at det ikke er pålagt etter byggesaksbehandlingen
  • Søknaden sendes inn i forbindelse med søknad om rammetillatelse
  • Samtykket er i utgangspunktet ikke et enkeltvedtak som kan påklages
  • NEMFO har utarbeidet forslag til skjema for samtykke (dato)

Trinn 2: Søknad om godkjenning av driften av en ny barnehage eller skole

  • Benyttes ved nye virksomheter, men kan også vurderes benyttes ved tiltak som skaper store endringer i eksisterende virksomheter
  • Søknaden bør sendes inn ifm oppstart av ny virksomhet, slik at godkjenning kan foreligge fra oppstart
  • Skjema tar utgangspunkt i at visse forhold må være på plass ved oppstart
  • Det kan være aktuelt for tilsyns- og godkjenningsmyndigheten å få vurdert ytterligere forhold etter en viss driftstid.
  • NEMFO har utarbeidet forslag til skjema for godkjenning av driften av en ny skole eller barnehage ved oppstart (dato)

Andre ressurser

 

§ 7. Generelle krav

Merknadene

Det følger av bestemmelsen at virksomheten må ha tilfredsstillende planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av virksomheten. Med forvaltning menes f.eks. tilfredsstillende organisering av virksomheten, tilfredsstillende planlegging og bruk av økonomiske og bemanningsmessige ressurser samt tilfredsstillende drift og vedlikehold av areal og bygninger. Dette må ses i sammenheng med kravet om internkontrollsystem som innebærer at virksomheten gjennom systematiske tiltak skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften overholdes. De punkter som nevnes i forrige avsnitt kan gå inn som elementer i internkontrollsystemet. Se også merknadene til § 4. I forskriften er det fastsatt at virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftene bestemmelser om trivsels, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. I begrepet allment akseptert måte ligger det en forutsetning om at lov eller forskrift som ikke får direkte anvendelse, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder er oppfylt. Det vises til regelverket om bl.a. produktsikkerhet, bygninger, næringsmidler m.v. Forskriften åpner forøvrig for lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder på de forskjellige områdene. Om en løsning kan sies å være i samsvar med hva som anses for å være en allment akseptert måte å oppfylle et krav på, eller sagt med andre ord, samsvare med den alminnelige oppfatning el. forventning av hvordan et krav skal innfris, vil være målestokken for vurderingen. 

§ 8. Beliggenhet

Merknadene

I sammenheng med dette kravet bør man påse at også regelverk på andre felter ivaretas. Det vises f.eks til plan og bygningsloven og forurensningsloven. Ulike risikomomenter ved beliggenheten slik som f.eks. veier, andre samferdselsanlegg, kraftlinjer og naturgitte farer bør vurderes. 

§ 9. Utforming og innredning

Merknadene

Det skal tas hensyn til bl.a. god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger. Beplantningen av uteområde bør være av kjente arter som ikke er giftige eller medfører allergiske reaksjoner. Virksomheten bør være innrettet slik at spredning av skitt og smuss unngås. Det må finnes tilfredsstillende muligheter for oppbevaring og tørking av yttertøy, jf. bl.a. hensynet til innemiljø. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 10. Aktivitet og hvile

Merknadene

Bestemmelsen innebærer at virksomheter som nevnt i § 2 nr. 1, må innredes og utstyres tilfredsstillende i forhold til barns behov for hvile, herunder små barns behov for søvn. Det bør finnes gode muligheter for at små barn kan sove ute når forholdene tilsier det. Utearealet bør være slik at det gir mulighet for lek og annen aktivitet hele året, og slik at det kan brukes av ulike aldersgrupper. Virksomhetene bør videre legges til rette for at elever og barns motoriske utvikling fremmes. 

§ 11. Måltid

Merknadene

Statens ernæringsråd for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. med forskrifter, herunder generell forskrift av 8. juli 1983 nr. 1251 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, og hygieneforskrift av 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler gjelder for tilberedning og servering av næringsmidler. Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 12. Psykososiale forhold

Merknadene

Det er viktig at det er jevn og god kontakt mellom virksomhetens personale og mellom personalet og elever, barn og foresatte. Det bør legges opp til faste samarbeidsmøter mellom personalet og f.eks. skolehelsetjenesten, helsestasjon, pedagogiskpsykologisk rådgivningstjeneste (PPT), foresatte og andre naturlige samarbeidspartnere. Om taushetsplikt gjelder det som er bestemt i regelverket for de ulike virksomheters profesjoner. 

§ 13. Rengjøring og vedlikehold

Merknadene

Det er viktig at støvbelastningen er minst mulig, og at man forhindrer vekst av mikroorganismer, oppsamling av fibrer, partikler o.l. Det bør som del av internkontrollsystemet utarbeides renholdsplan som er basert på en faglig vurdering av virksomhetens renholdsbehov. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap

Merknadene

Bestemmelsen innebærer at fysisk utforming av inne og utemiljøet, innredning og utstyr skal være slik at risikoen for skader blir så liten som mulig. Personalet bør gis opplæring i hvordan skader og ulykker forebygges. Når det gjelder krav til leker og lekeutstyr, vises bl.a. til produktkontrolloven av 11. juni 1976 nr. 79 med forskrifter. Virksomhetens rutiner for håndtering av ulykkes og faresituasjoner bør inneholde klare retningslinjer for bl.a. oppgavefordeling og prosedyrer ved ulykker som f.eks. brann, tilsiktet eller farlig utslipp fra bedrifter eller naturkatastrofer. Retningslinjene bør angi bl.a. når lege skal kontaktes etter skade m.v. Det bør være varslingssystemer og varslingsutstyr og det skal finnes nødvendig utstyr for brannslukning m.v., jf. også brannforskrifter og annet regelverk. Det bør i forbindelse med rutiner for sikkerhet også tas hensyn til aktiviteter som finner sted utenfor barnehagen/skolens område, f.eks skolesvømming el. lign.  

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 15. Førstehjelp

Merknadene

Bestemmelsen innebærer at fysisk utforming av inne og utemiljøet, innredning og utstyr skal være slik at risikoen for skader blir så liten som mulig. Personalet bør gis opplæring i hvordan skader og ulykker forebygges. Når det gjelder krav til leker og lekeutstyr, vises bl.a. til produktkontrolloven av 11. juni 1976 nr. 79 med forskrifter. Virksomhetens rutiner for håndtering av ulykkes og faresituasjoner bør inneholde klare retningslinjer for bl.a. oppgavefordeling og prosedyrer ved ulykker som f.eks. brann, tilsiktet eller farlig utslipp fra bedrifter eller naturkatastrofer. Retningslinjene bør angi bl.a. når lege skal kontaktes etter skade m.v. Det bør være varslingssystemer og varslingsutstyr og det skal finnes nødvendig utstyr for brannslukning m.v., jf. også brannforskrifter og annet regelverk. Det bør i forbindelse med rutiner for sikkerhet også tas hensyn til aktiviteter som finner sted utenfor barnehagen/skolens område, f.eks skolesvømming el. lign.  

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold

Merknadene

 

§ 17. Smittevern

Merknadene

Virksomheten bør ha regler for når barn/elever kan være til stede ved sykdom. Det vises forøvrig til smittevernloven med forskrifter, jf. især bestemmelser om plikt for barnehagepersonell, lærere m.v. til tuberkulinprøving, skjermbildefotografering og eventuelt vaksinasjon mot tuberkulose. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

§ 18. Røyking

Merknadene

Røykeforbudet i forskriften er begrenset til virksomhetens inneområde. Eierne av virksomhetene kan imidlertid benytte sin råderett som eier til å forby røyking også i virksomhetens uteområde. I tillegg kan virksomhetene benytte sin styringsrett som arbeidsgiver, så langt den gjelder, til ikke å tillate røyking. Et helt røykfritt miljø på virksomhetens område kan oppnås ved å ta de ovennevnte virkemidlene i bruk. Det anbefales at den enkelte virksomhet vurderer innføring av røykeforbud også i uteområdene utifra hensynet til å fremme gode psykososiale forhold for barn og unge, jf. § 12. Røyking skal ikke forekomme til noen tid i noen del av virksomhetens lokaler. Bakgrunnen for dette er bl.a. forebygging av passiv røyking og hensynet til de som har, eller er disponert for, luftveislidelser. 

§ 19. Inneklima. Luftkvalitet

Merknadene

Bestemmelsen innebærer bl.a. krav om tilstrekkelig utskiftning av luften innendørs i forhold til aktivitetene i lokalene. Dyrehold bør ikke forekomme i virksomheten. Bakgrunnen for dette er hensynet til de som har astma eller allergi, og de som er disponert for å utvikle slike tilstander. Dette gjelder ikke videregående skoler med landbruksfaglig studieretning. Virksomheten skal ha hensiktsmessig oppvarmingssystem, reguleringsmulighet på varmeanlegget, mulighet for solavskjerming m.v. Med hensiktsmessighet menes også at det ved installasjon og drift av slike systemer tas hensyn til deres innbyrdes innvirkning. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 20. Belysning

Merknadene

God belysning vil si naturlig eller kunstig belysning som hindrer unødig belastning av synet, blender øyet minimalt og gir tilfredsstillende sikkerhet mot ulykker.  

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 21. Lydforhold

Merknadene

Gode lydforhold oppnås bl.a. ved å ha hensiktsmessig akustisk demping og luftlydisolasjon samt ved å sørge for romdisponering, plassering og bruk som gir gode lydforhold. Areal for uteaktivitet må tilpasses slik at det ikke oppstår negativ akustisk belastning på innearealet. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

§ 22. Drikkevann

Merknadene

Med drikkevann menes her vann til drikke, næringsmiddelformål og hygienisk bruk i samsvar med bestemmelsene i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. 

§ 23. Sanitære forhold

Merknadene

Toaletter, vasker, drikkevannsfontener, dusjer og garderober m.v. må avpasses den aktuelle aldersgruppes behov og det enkelte roms funksjoner. I barnehager m.v. beregnet for spedbarn må det finnes hygienisk tilfredsstillende muligheter for stell av disse. Vask med hygienisk tilfredsstillende tørkemulighet må finnes i umiddelbar nærhet av toalettet. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 24. Avfallshåndtering

Merknadene

ingen

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

 

Andre ressurser

 

§ 25. Tilsyn

Merknadene

I forskriften er godkjenningsansvar, tilsynsansvar m.v. lagt direkte til kommunestyret. Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave. Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. Også kommunehelsetjenesteloven § 4a-3. Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse. Foruten å føre tilsyn med at forskriftene bestemmelser overholdes, skal kommunen og dens helsetjeneste bistå med råd og veiledning etter forespørsel og ellers når sakens art gir grunn til det. 

 

Erfaringer, tips, gode eksempler m.v.

Kommunene fører tilsyn med barn og elevers arbeidsmiljø i barnehager og skoler. Myndigheten skal være delegert til et tilstrekkelig uavhengig organ i kommunen. Tilsynet skal følge en tilsynsplan. Tilsynsmyndigheten skal også bistå med råd og veiledning.

Andre ressurser

§ 26. Virkemidler og dispensasjon

Merknadene

I forbindelse med bruk av virkemidler etter kommunehelsetjenesteloven vises det til de vilkår som følger direkte av den enkelte lovbestemmelse. Det gjøres oppmerksom på at stansning kun kan gjøres av kommunestyret, jf. kommunehelsetjenesteloven § 4a-3. Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 40 fastsetter at en forskrift ikke kan fravikes av et forvaltningsorgan med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt de helt særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet. 

§ 27. Klage

Merknadene

ingen

§ 28. Straff

Merknadene

ingen

§ 29. Ikrafttreden

Merknadene

Forskriftens krav vil gjelde også for virksomheter som er tatt i bruk før forskriftens vedtakelse. Virksomheter som pr. forskriftens vedtakelse er iverksatt, trenger imidlertid først ny godkjenning innen tre år fra ikrafttredelsen, med mindre virksomhetene utbygges eller endres som nevnt i § 6. Det vises også til merknaden til § 6.